URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Steinnype (Rosa canina)

Vi har 8 nypearter. I folkemedisin og husholdning går artene om hverandre og blir derfor omtalt under ett.

LOKALNAVN
Hakketron, havrekjype, hommelskjupe, jupetre, juptein, kjubetodn, kjubetre, klong, klunger, klungerbusk, knipe, knupe, knypkjerr, krongel, nipetein, niptorn, njupeteintre, njupetre, nubbtonn, nupetønn, nuppetinner, nupptønn, nuptann, nuptein, nybetein, nypebusk, nypekjærr, nypeklung, nypetorn, nypetønn, todnerosetornbær, tornris, tornvebusk, tydne, tønnerose, tønnor

VITENSKAPELIG NAVN
Rosa canina L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Nyponros
Dank: Hyben, hunde-rose
Samisk: Bædnatruv’sumuor’ji
Islandsk: Hundarós, Hjúpur
Engelsk: Hip
Tysk: Butte

banner_bg_1

NAVN
Det latinske navnet Rosa er et gammelt latinsk navn på planten. Nypefrukten har en rekke lokale navn som for eksempel: jupa, kjube, knipe, kubbe, nipe og nupe. 
Frøene kalles lus og jupe i flere sammensetninger. Blomsten kalles rose, i sammensetning med klong, knubbe, nibe, njube og tønner.

FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Busk i rosefamilien (rosaceae), som blir 1-3 m høy, med tornete stengler. Bladene vokser motsatt, med 5-7 ovale blader med tannede kanter.
Blomstene har fem rosa eller hvite kronblader. Det som vanligvis kalles nyper, som er røde og olivenformede, er en pseudo-frukt, formet av blomsterbunnen.
De fleste artene kan bli ca. 2 m høye. Form og størrelse på torner og nype kan variere en del.

UTBREDELSE
Vokser vilt og dyrkes. Solåpne, varme og steinete steder, bakker og skogkanter. De forskjellige nypeartene har varierende utbredelse, men vi finner dem over det meste av landet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Nypene, blomstene, bladene og roten.
 Blomst og frukt kan brukes til te, saft, syltetøy m.m. Frø kan også brukes.

INNHOLDSSTOFFER
Ingen vekst inneholder mer vitamin C enn nyper. I tillegg inneholder planten blant annet garvestoff, fruktsyrer, sukker, fargestoffer, pektin og flyktige oljer.
FRUKTEN hos steinnype inneholder diverse sukker, organiske syrer, pektin, mineralsalter, karoten (provitamin A), vitamin B1, B2, C, E og P (flavonoider). Innholdet av C-vitamin kan bli opptil 600
mg per 100 g, ja, til og med så høyt som 800 mg, altså høyere enn i sitron, som bare inneholder 500 mg. Derfor steinnype en av de plantene som har høyest C-vitamin-innhold, høyere enn solbær (181 mg) og kiwi (98 mg).
Steinnype kommer som nummer to etter den enestående Malpighia punicifolia L., Malphigia glabra L. (acerola), frukter som kan inneholde 2500 mg C-vitamin per 100 g når de er modne, og hele 6000 mg når de er grønne.
KRONBLADENE inneholder pektin, tannin, organiske syrer og små mengder eterisk olje.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Urindrivende. Meget rik på vitamin C. Ved stoffskiftesykdommer, tilbøyelighet til grusdannelser eller stein. Bekjemper betennelsestilstander og tarmkatarr. Frø mot steinbesvær.
FRUKTEN hos steinnype har følgende egenskaper:

  • Generelt styrkende, og et godt middel mot skjørbuk. De er effektive ved fysisk utmattelse, vårslapphet og i rekonvalesensperioden (1, 2). Frukten hos steinnype er et naturlig vítaminkonsentrat, spesielt for C-vitamin. Selv om skjørbuk (mangel på C-vitamin) er en sjelden sykdom i den siviliserte verden, virker høyt tilskudd av dette vitaminet styrkende.
  • Immunstimulerende. Frukten hos steinnype brukes for å stimulere immunforsvaret, spesielt for å forebygge influensa og forkjølelse. Den anbefales mot alle infeksjonssykdommer, spesielt hos barn (1, 2).
  • Urindrivende og blodrensende. Den anbefales mot ødem (væskeansamling i vevet), tung kost rik på kjøtt og animalske produkter, gikt/podagra og slitasjegikt (artritt), og i andre tilfeller der det er nødvendig med et middel som er mildt urindrivende og blodrensende. (1, 2).

NYPENE har blitt spist hele mot bendelorm og andre innvollsormer, men virkningen er ikke vitenskapelig bevist. Noen påsto de var effektive på grunn av de kløende hårene som innvollsormene ikke tålte.
KRONBLADENE. Som alle roseblader er disse også ingrediens i rosenvann, som fungerer godt til øyeskylling for dem som lider av betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt) eller betennelse på øyelokket (blefaritt) (4).
BLADENE og ROTEN inneholder tanninsyre og har sammentrekkende (astringente) egenskaper.
De blir brukt mot vanlig diaré og tykktarmbetennelser (gastroenteritt) (3).
FRØENE hos steinnype er harde og har ikke den gode effekten på nyrestein som man tidligere trodde, men når de males, frigjøres en giftig eterisk olje som er skadelig for nervesystemet.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01

1. Frisk frukt (nype). Dette er den beste måten å utnytte C-vitaminet i steinnype på. Bruk modne nyper, åpne dem og vask bort hårene og frøene under rennende vann. Spis gjerne en god håndfull daglig.

vg01

2. Avkok av nyper, med 50-60 g nyper per liter vann. Drikk 4-5 kopper daglig. C-vitaminet er tapt, men den urindrivende, blodrensende og mildt sammentrekkende (astringerende) egenskapen er intakt.

vg01
3. Avkok av rot og blader, med 100 g rot og/eller blader av steinnypei 1 1/2 liter vann. Kok inn væsken til én liter. Drikk flere kopper daglig mot diaré.

vg01

4. Rosenvann. Lag kaldt ekstrakt ved å la en håndfull kronblader trekke i et glass vann. Etter 24 timer presses bladene og kastes. Skyll øynene med rosenvannet.

OMTALE AV STEINNYPE
Et absolutt naturlig vitaminkonsentrat

I poesi og malerkunst er det få blomster som overgår nyperosen. Ute i naturen setter vi pris på duften, og vi kan plukke nyper mot vinterens forkjølelser.

Innsiden på nypeskallet er dekket av et lag lyse, stive hår, og små frø, som også kalles «lus», som Font Quer sa «klør når de puttes ned mellom skjorten og huden. Det samme kan kjennes rundt anus etter man har spist nyper, for hårene går uskadd gjennom hele fordøyelseskanalen før de forlater verten.»

Kultur og tradisjon
Allerede i antikken var nypen en viktig plante. Den greske dikterinnen Sappho, som levde fra 630 f.kr. på Lesbos, skal ha gitt nyperosen navnet Blomstenes Dronning. Nypen kom til Roma og ble helliget kjærlighetsgudinnen Afrodite.
Det tok tid før nyperosen ble akseptert av kristendommen. Men siden den fantes i paradiset, kunne den bli viet jomfru Maria. Nyperosen vokste også i Valhall, og i norrøn tid var den kjærlighetens og dermed Freyas blomst.
Et sagn forteller at da Lucifer styrtet ned fra himmelen, forsøkte han å ta fatt i en nypebusk med lange, opprette greiner, og som var besatt med torner. Greina skulle være leider, og tornene trinn i leideren. Han entret oppover ved å skyve leideren foran seg. Men Herren forsto hva Lucifer prøvde på og skjøv greinene ned igjen. Da ble Lucifer arg og skjøv også tornene nedover.
I norsk litteratur står nypen i en særstilling hos Henrik Wergeland (1808-1845). Han nevner planten mer enn 400 ganger i sin diktning. Wergeland bruker nyperosen i blomsterspråket, der en nyperosenknopp betyr jomfruelig kjærlighet, og en blomsterløs nypekvist sier min kjærlighet er grenseløs.
En annen norsk dikter, Inger Hagerup (1905-1985), har laget utallige dikt om nyperosen. Det mest kjente dikt til nyperosen er Heidenröslein av Johann W. von Goethe (1749-1832).
I folketroen spilte nype en viss rolle. Ved søvnløshet kunne en legge nypeblader med galledannelse under hodeputen. Galledannelse er misdannelser forårsaket av en liten galleveps. Nype kalles derfor søvntorn lokalt i Norge, sömntorn i Sverige og Schlafapfel i Tyskland.
Planten ga også varsel. Når klungeren (lokalnavn) blømer, kjem berggylta under land, sa de i Balestrand.
Ved blomstring skulle laksefisket være på sitt beste, het det i Sem i Vestfold. På Frosta sa de; Når klongern blomstrer, er det 7 vekka til skurånna begynner.

Folkemedisin
Den greske legen Dioskorides (1. århundre) anbefalte nyper som lett avførende middel og ved blødende tannkjøtt, som godt kunne skyldes skjørbuk og mangel på vitamin C.
I folkemedisinen er nyper blitt anbefalt mot en rekke sykdommer og plager som forkjølelse, feber, urinveissykdommer, vattersott, som blodrensende og vanndrivende og som styrkemiddel for barn, eldre og rekonvalesenter. I nyere tid er nyper blitt brukt spesielt ved mangel på vitamin C og sykdommer som skyldes denne mangelen.
Også bladene ble brukt. Honning med avkok av rosenbladene ble smurt mot utslett og på brente sår og knuste nyperosenblad i øl skulle lette fødselsveene.

Signaturlæren
At frøene klør, er velkjent. Ifølge signaturlæren skulle frø derfor kurere kløe og ble brukt mot blant annet eksem og insektstikk.

GASTRONOMI
Nyper er et verdifullt næringsmiddel og inneholder blant annet svært mye vitamin C. Nypene ble syltet og tørket til vinterbruk. De blir brukt til te, suppe, marmelade, puré og ekstrakt. Ved koking forsvinner en del av vitaminet.
Nypevin har en smak som kan minne om sherry og er en norsk spesialitet.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.