URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Stemorsblomst (Viola tricolor)

LOKALNAVN
Blåbjølle, blåsoleie, kattaue, kjerkefolk kjerringtenner, maikatt, natt og dag, natt og lyse dag, natt og morgen, sjukmorblom, skjerablom, skjereblom, styggmorblom, stømmorblom, stømorblom

VITENSKAPELIG NAVN

Viola tricolor L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Styvmorsviol
Dansk: Stedmoderblomst
Islandsk: Prenningarfjóla

Finsk: Keto-orvokki
Engelsk: Field pansy

Tysk: Stiefmütterchen

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Viola er et latinsk navn på flere velluktende blomster. Artsnavnet tricolor betyr trefarget. Blomsten har fått navn etter utseendet.

FAMILIE
Fiolfamilien (Violaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Ett-, to- eller flerårig plante som tilhører fiolfamilien (Violaceae), har enkel rot og en mer eller mindre opprett stengel. Stemorsblom blir rundt 15 cm høy. Bladene er skaftete og eggformete til lansettlignende. De flerfargete, hovedsakelig gulaktige, fiolette eller gulhvite blomstene sitter på lange skaft. Frukten er en kapsel. Den store mangfoldigheten av former og farger har ført til at flere underarter og varieteter er blitt beskrevet. Blomstringstid april-oktober. En plante produserer i gjennomsnitt 2500 frø, og enkelte år kan den blomstre opp og dekke bakken som et teppe.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid april-oktober.

UTBREDELSE
Vanlig på bakker, steingrunn og dyrkete steder over hele landet. Ugras, men den trives også på torvtak, strender og bergknauser. Bakker, sand, kulturjord. Allminnelig i sør, mindre vanlig i nord, men den går til Finnmark.

DYRKING
Frøene sås sammen med kløver eller gress, helst på udyrket mark. Den videre formeringen foregår ved at planten frør seg selv flere ganger om sommeren.

INNSAMLING
Man samler inn hele den blomstrende planten eller bare blomstene. Materialet samles raskt og tørkes ved opptil 50’C. Da beholder drogen sin opprinnelige farge og sitt saponininnhold. Drogen må ikke vendes under tørkingen. Den oppbevares i tette krukker beskyttet mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba, Flores Violae tricoloris, stemorsblomsturt og blomster. Blad. Drogen er luktløs og har en slimaktig, søtlig smak.

INNHOLDSSTOFFER
Saponiner, salicylsyreetylester, garvestoffer, slim, spor av alkaloidet violin, forskjellige mineralstoffer og andre stoffer. I blomstene finnes også flavonfargestoffet rutin og anthocyaniner.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Blodrensende og svettedrivende. Mot diaré, kolikk og blærekatarr samt ved eksem og urinbesvær.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV STEMORSBLOMST
Blomsten er stadig vakker til pynt, fra kaker til torvtak. Nå er planten mindre aktuell i folkemedisinen.

Stemor (det nederste kronbladet) sitter på to stoler (to begerblad nedenfor). I fanget har hun et grøtfat med en stor smørklatt (den gule flekken). Hennes egne døtre (de to sidestilte kronbladene) får lov til å sitte på hver sin stol (hvert sitt begerblad) nær grøtfatet med den forlokkende smørklatten.
 De to øverste bladene i kronen er stebarna. De må sitte sammen på én stol (det fremste begerbladet), i god avstand fra grøten.

Kultur og tradisjon
I blomsterscenen hos William Shakespeare (1564-1616) sier Ophelia at stemorsblom står for tanker.
Henrik Wergeland (1808-1845) nevner stemorsblomsten i Pigen paa Anatomikammeret.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er stemorsblom symbol for melankoli.

Folkemedisin
Bruk av stemorsblom i folkemedisinen er dokumentert tilbake til 1500-tallet. Planten inneholder blant annet garvestoff og saponin. Saponinet gjør at te fra planten er slimløsende og virksomt mot tørrhoste og andre sykdommer i åndedrettsorganene. Saft av planten ble på grunn av garvesyreinnholdet brukt mot betente nyrer og lever, og til å vaske byller og sår.
Stemorsblom har i tillegg vært brukt mot en rekke plager som hudproblemer, fordøyelsesproblemer, reumatisme, blærestein, epilepsi, gulsott, hjerteflimmer, rakitt, syfilis og nervøsitet.
 Planten virker svette- og vanndrivende, renser blodet og stimulerer stoffskiftet.
I den fargerike blomsten finnes blått fargestoff som antocyaniner og flavonoidet rutin, et gult fargestoff.

Bruk
Drogen er slimløsende og er derfor blitt brukt ved sykdommer i åndedrettsorganene. Man mener også at den har stoffskiftestimulerende virkning og er urin- og svettedrivende. Utvortes blir den brukt til hudbehandling, blant annet ved kløende utslett hos barn. En blanding av stemorsblomst, ryllik, åkersnelle, lin, brennesle, legeveronika, gåsemure, jordbærblad, peppermynte, bjørnebær, og løvetann samt blomster fra kongslys og kamilleblomst kan brukes i en urtete som skal ha en styrkende virkning.

Andre opplysninger
Hagestemorsblomst, som har større blomster, innsamles ikke.

GASTRONOMI
For fargenes skyld blir stemorsblom brukt i salater, og kaker dekoreres med kandiserte blomster.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.