URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Stri kråkefot (Lycopodium annotinum)

LOKALNAVN
Kvasteris, skureviskgras, tvogegras, tvugufet mfl.

VITENSKAPELIG NAVN
Lycopodium annotinum ssp. annotinum

SYNONYMER
Spinulum annotinum (L.) A. Haines

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Revlummer

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Lycopodium kommer fra lykos som betyr ulv, og podion, som betyr liten fot. Myk kråkefots artsnavn clavatum kommer av clava, kølle, og stri kråkefot har artsnavnet annotinum, årlig. Sporene av kråkefotplater kalles heksemjøl, se lusegras.

FAMILIE
Kråkefotfamilien (Lycopodiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Den kan bli mer enn meterlang.

UTBREDELSE
Skog og hei, gjerne på noe fuktig grunn, og særlig i bjørkeskog og granskog. Hele landet, i Folldal til 1600 moh.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

INNHOLDSSTOFFER

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV STRI KRÅKEFOT
Vi har to arter kråkefot, myk og stri kråkefot. Den ble brukt til å lage skrubber og matter, og på sankthans knyttet jentene den rundt livet som vern mot trollskap og graviditet.

Bruk
Kråkefotplantene ble brukt i sengehalmen og til fyll i putene for å holde vekk lus. Bønder solgte derfor planten til byfolk som bodde trangt og der lopper og lus var allemannseie.
Det ble laget skrubber av stri kråkefot og de hadde forskjellige navn rundt om i landet: gvost, kvast, tugu, tvoge eller tvugu var noen av dem.
 Tatere solgte slike skrubber, og i tillegg koster og sterke dørmatter laget av planten.
Myk kråkefot er vakker og har vært brukt blant annet til juledekorasjoner og kranser.
Kråkefot kunne også brukes mot de underjordiske. Både buskap og mennesker kunne beskytte seg, og det var særlig rundt sankthans at planten ble brukt til dette formålet. Den måtte plukkes før sankthans og ble hengt opp over dørene i stall og fjøs. Under sankthansfeiringen bandt jentene et belte av myk kråkefot rundt livet.
Det vernet ikke bare mot trollskap, men hadde også preventiv virkning.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.