URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Sukkertare (Saccharina latissima)

LOKALNAVN
Skråptare

VITENSKAPELIG NAVN
Saccharina latissima (L.) C.E. Lane, C. Mayes, Druehl, et G. W. Saunders

SYNONYMER
Fucus saccharinus L.
Laminaria saccharina (L.)

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Bladtång
Dansk: Sukkertang, skræppe, vildmarkstang

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Laminariaceae

BOTANISK BESKRIVELSE
Gråbrun alge i Laminariaceae-familien, kan bli 3 m lang og vokse til 30 m dyp. Den fester seg til klippen ved hjelp av en slags hårrot. Thallus er delt i båndformede fragmenter (bregneblader), som varierer i størrelse og form etter arten.

UTBREDELSE
Vanlig langs hele kysten.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Thallus (algekroppen).

INNHOLDSSTOFFER
Sukkertare inneholder alginater (vegetabilsk gele som kommer fra algen), sukker (karbohydrater), mineraler (spesielt jod, fosfor, kalsium og sodium), og vitamin A og B.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Alginater kan øke volumet opptil seks ganger sin egen vekt ved opptak av vann. Det betyr at de gir en god metthetsfølelse når de kommer ned i magen, noe som er en fordel om en vil dempe appetitten ved overvekt.
Den brukes også til å utvide livmorhalsen, ved å putte inn en bit sterilisert alge.
Som i andre alger, virker jod i sukkertare styrkende og stimulerende på stoffskiftet. Derfor anbefales sukkertare til dem som lider av overvekt og for høyt stoffskifte (hypotyreose) (1, 2, 3).
Alginater brukes også i farmasøytisk industri som binde- og fortykningsmiddel.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

Utmattelse og asteni (styrkende behandling).

TILBEREDELSE OG BRUK


Innvortes bruk

vg01
1. Som dressing eller ingrediens i salater og flere matretter.

vg01

2. Avkok. 30 g alger i 200 ml (ett glass) vann, kokes i fem minutter og drikkes før hvert måltid. 
Du kan drikke bare væsken, bare algen eller begge.

vg01

3. Flere farmasøytiske preparater er basert på alger, hvor bruk og dosering er tydelig forklart på forpakningen.

OMTALE AV SUKKERTARE
Sultdempende og styrkende

Alger er viktige ingredienser i kinesisk og japansk kjøkken, og er også stadig mer vanlig i vestlige land. Det finnes flere typer sukkertare, men alle har samme egenskaper (for eksempel Laminaria digitata Lam., og Laminaria hyperborea Foslie.). Blandes alle og presses og tørkes, får man kombu, som er ingrediens i mange orientalske retter.

GASTRONOMI

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.