URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Svaleurt (Chelidonium majus)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Chelidonium majus L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Valmuefamilien (Papaveraceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig plante som tilhører valmuefamilien (Papaveraceae). Har en kraftig, spoleforrnet, forgrenet rotstokk som er rødbrun på overflaten og oransjefarget inni. Jordbladene er langskaftete. Stengelen er forsynt med utstående hår, er 30-50 cm høy og fortykket ved bladfestene. Stengelbladene er finnet med innskårne småblad. De gule bomstene sitter i glisne aks. Planten inneholder en oransjegul, giftig melkesaft som har ubehagelig lukt.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-august.

UTBREDELSE
Nokså vanlig i nærheten av bebyggelse på Østlandet, sjeldnere i Indre Sogn, Romsdal og Trøndelag, under hekker, ved veier og stakitter, i grustak, mursprekker og som åkerugress.

INNSAMLING
Den blomstrende urten samles inn (men ikke de tykke, kjøttfulle stengeldelene), eventuelt også roten. Det innsamlete materialet tørkes strengt adskilt fra annet plantematerialet ved opptil 35’C. Drogen må beskyttes mot lys og fuktighet. Den oppbevares i tette krukker.

DROGER/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba, Radix Chelidonii, svaleurt, svaleurtrot.
Drogen har særegen lukt.

INNHOLD
Melkesaften inneholder giftige alkaloider som er bundet til chelidonsyre. Dessuten inneholder svalerot eterisk olje, organiske syrer, vitaminer og andre stoffer.

OMTALE AV SVALEURT

Bruk
Drogen er blitt brukt i farmasøytisk industri til fremstilling av dermatologiske preparater og til utvinning av alkaloidene som inngår i den, men også i plantevernet. Man kan besprøyte dyrkete planter med et avkok for å beskytte dem mot bladlus og andre insekter. De mange alkaloidene som finnes i drogen er baktericide (bakteriedrepende), først og fremst overfor såkalte grampositive bakterier. Foreløpig har man isolert tolv alkaloider (blant annet chelidonin, sanguinarin, chelerythrin og berberin).

Andre opplysninger
Foruten frø formerer svaleurten seg gjennom bladknopper som etter en viss utvikling faller av, slår rot og vokser opp til nye planter.

ADVARSEL
Svareurten er en giftig plante. Legetilsyn er strengt nødvendig ved behandling. Under innsamlingen må man ha på hansker og beskyttelsesbriller fordi den gule plantesaften virker etsende på huden, fremkaller blemmer og kan etse på hornhinnen.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.