URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Tepperot (Potentilla erecta)

LOKALNAVN
Blodrot, helrot, hermundgras, hulrot, kinnekross, kippmaur, munnskollerot, munnskåldgras, munnskåldrot, skittrot, skjetarot, skjetrot, skjetturot, skjiterot, skjitrot, skjuttugoll, skjutturot, teppa, tesoleie, tormantillie, tormentille, tormontille mfl.

VITENSKAPELIG NAVN

Potentilla erecta (L.) Raeusch.

SYNONYMER
Potentilla tormentilla Scop.
Tormentilla erecta L.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Blodrot

Dansk: Opret potentil

Finsk: Rätvänä
Islandsk: Dreyrarót, Blóðmura

Samisk: Varraruohtas, Fierpen-roehtse

Engelsk: Common tormentil

Tysk: Blutwurz

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Potentilla kommer fra potens som betyr mektig eller mestre. Artsnavnet erecta betyr opprett. Tepperot har også vært kalt Potentilla tormentilla.
 Tormentum er magesmerter, og navn av tormentill lever i dialekter. På norrønt betyr teppa å stoppe igjen, som en tapp gjør det. Virkningen mot diaré har vært kjent lenge, og planten har fått navnet tepperot.

FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Plante i rosefamillen (rosaceae) som blir 10-40 cm høy, med tynne stengler, blader med tre tannede grunnblad som danner rosett, blomster med fire kronblad i motsetning til gåsemure og fingerurt, som har fem kronblader.
Tepperot har en kraftig, vannrett rotstokk.

UTBREDELSE
Mest på mager mark. Vanlig over hele landet, men i Troms og Finnmark finnes den mer spredt. Den er funnet til 1320 moh. på Hardangervidda.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Frisk rotstokk (underjordisk stengel).

INNHOLDSSTOFFER
Rotstokken er kraftig rød. Den inneholder blant annet opptil 25 % garvestoff og tormentillrødt, som har bakteriehemmende virkning.
Det viktigste stoffet i roten på tepperot er tannin, som utgjør opptil 15 % av vekten. Den inneholder også glykosider (tormentillin) og et bitterstoff.
I bladene er det også mye garvestoff (opptil 7 %). Garvestoffene forklarer mye av virkningen av tepperot.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Den virker sterkt sammentrekkende (astringerende), er et kraftig middel mot diaré og virker også blodstoppende (hemostatisk).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Infeksiøs diaré av alle typer. Den lindrer kolikksmerter forårsaket av kramper i tarmen, som vanligvis henger sammen med diaré (1, 2).
  • Hemorroider. Når den brukes lokalt (sittebad) demper den betennelse i hemorroider og stopper blødninger (3).
  • Betennelse i munnhulen (stomatitt) og i svelget (faryngitt). Brukt som munnskylling og gurglevann (4).
  • Neseblødning (epistaxis). Som neseskylling eller nesetamponger (5).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Blodsykdommer.
 Anale og rektale sykdommer.
 Munn- og tannsykdommer.
 Øre-, nese- og halssykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01

1. Avkok med 30 g rot per liter vann. Drikk 3-4 kopper daglig til diareen stopper.

vg01

2. Pulver. Anbefalt dose er 2-4 kapsler daglig.

Utvortes bruk

vg01

3. Sittebad. Tilsett i badevannet 1-2 liter avkok, litt mer konsentrert enn til innvortes bruk (60-100 g per liter).

vg01
4. Munnskylling og gurgling. Med avkok som nevnt over.

vg01

5. Neseskylling og nesetamponger, med samme avkok som over.

OMTALE AV TEPPEROT
Denne planten har vært i bruk siden middelalderen mot kraftig diaré og smertefull tarmkolikk. Og på grunn av den kraftige effekten, har den fått det latinske navnet Potentilla, som kommer fra potentia (kraftig).

Tepperot var et vidundermiddel. Foruten mot diaré og annet, ble den røde roten anbefalt særlig mot lidelser som hadde med blod å gjøre – blodmangel, blodsott, blodstopp, blødninger, menstruasjon, svangerskap og dessuten røde hunder.

Folkemedisin
Kokt i vann eller melk eller lagt i brennevin ble tepperot drukket først og fremst mot diaré og andre mageproblemer både hos folk og fe, derav navnet skittrot o.l.
Var roten gammel og hul, skulle den virke motsatt, dvs. avførende. Da ble den kalt hulrot.
Roten til tepperot er blodrød, og en trodde derfor ifølge signaturlæren at den virket mot lidelser som har med blod og gjøre. Det røde avkoket fra rotstokken ble derfor brukt som blodstopp og blodrenser, ved blodmangel og blødninger og mot røde hunder.
Tepperot hadde også effekt på menstruasjon og svangerskap. Uttrekk hjalp unge jomfruer til å få menstruasjon, og svangerskap kunne forhindres om en drakk uttrekk eller sydde tepperot inn i tøyet.
Det høye garvesyreinnholdet gjorde at planten hjalp mot sår og lignende. Uttrekk ble derfor gurglet ved såre lepper og betennelser i munn og svelg. Dette har gitt planten lokalnavnet munnskåldrot. Rotstengel i pulverisert form leget sår, eksem og hudirritasjoner.
– Roten ble tygd rå mot tannverk og slimhinneinfeksjoner i munnhulen.
– Et bad i avkok av tepperot var bra mot hemorroider, frosne hender og føtter.
– Tepperot har vært brukt mot raudsott og kan erstatte garvesyre i veterinærmedisinen.

Kultur og tradisjon
I folketroen ga tepperot varsel. Ved blomstring kunne en slippe ku og sau på beite.

Farging
Planten ble også brukt til å farge både brennevin og garn.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.