URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Tornbeinurt (Ononis spinosa)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Ononis spinosa L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Erteblomstfamilien (Fabaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
20-60 cm høy, tornete halvbusk som tilhører ertefamilien (Fabaceae), har pelerot og buskaktig forgrenede stengler med småblader. Blomstene er rosa, sjeldent hvite. De er rikholdige på nektar. Blomstringstid juli-september.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-september.

UTBREDELSE
Noen få steder langs Østlandskysten fra Kråkerøy via indre Oslofjord til Langesund. Vokser på tørre steder på kalkgrunn.

DYRKING
Torbeinurt trives på dyp jord. Formeringen foregår ved deling. Bakken omkring planten må hakkes en eller to ganger årlig.

INNSAMLING
Røttene – helst slike som mangler siderøtter – samles inn og tørkes langsomt ved opptil 50’C.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Radix Ononidis, torbeinurtrot.
Drogen har en svak, ubehagelig lukt og en besk, rivende smak.

INNHOLD
Glykosider (for eksempel ononoco og ononin), garvestoffer, saponiner, spor av en eterisk olje, fet olje og andre foreløpig ikke undersøkte stoffer.

OMTALE AV TORNBEINURT

Bruk
Tornbeinurt virker urindrivende og finnes i mange preparater og te-blandinger. Torbeinurtrot er blitt anbefalt som infusjon ved blant annet revmatisme og stoffskifteforstyrrelser.

Andre opplysninger
Ofte innsamles røttene fra den nærbeslektede arten bukkebeinurt (Ononis arvense L. syn. Ononis hircina Jacq). Også den beslektede arten fargeginst (Genista tinctoria L.) har urindrivende virkning. Drogen (Herba Genistae) har hatt anvendelse som fargestoff og urindrivende middel. Til og med den nærstående giftige arten gyvel Sarothamnus scoparius L. er blitt brukt som medisinplante.

ADVARSEL
Drogen må ikke inntas ofte, heller ikke i en større dose og fremfor alt ikke alene.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.