URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Torskemunn (Linaria vulgaris)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Linaria vulgaris Mill.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Maskeblomstfamilien (Plantaginaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne flerårige planten som tilhører maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae), overvintrer med en krypende rotstokk. Om våren skyter det fra denne opp en opprett, 20-40 cm høy stengel som er svakt forvedet nederst, og som er tett besatt med blader som er trådformete til lansettaktige. De svovelgule blomstene, som er velluktende og rike på nektar, og som har en oransjerød pukkel på underleppen, sitter i en klase. Frukten er en to-rommet kapsel som inneholder mange frø. Blomstringstid juli-september.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-september.

UTBREDELSE
Vanlig ugress på gressvoller, ved veier og andre tørre steder over hele landet bortsett fra deler av Nord-Norge.

INNSAMLING
Den blomstrende urten bortsett fra de nederste, forvedete delene samles inn. Materialet tørkes ved naturlig temperatur. Oppbevares i krukker som beskytter mot lys.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Linariae (syn. Anrirrhini), torskemunnurt.
Drogen mangler lukt og har bitter smak.

VIRKESTOFFER
Torskemunn inneholder bitre flavonglykosider blant annet linarin, pektolinarin, organiske syrer, fytosterin, pektin og andre foreløpig lite kjente stoffer.

OMTALE AV TORSKEMUNN

Bruk
Torskemunn anvendes som oppløsende middel ved forstoppelse og hemorroider, og drogen er vanndrivende. Avkoket, som er blandet med melk, er blitt brukt til omslag ved for eksempel kviser og hudutslett. Man mener også at den har sårlegende virkning og påskynder tilbakegangen av svulster. I landbruket brukes torskemunn som strømiddel i staller fordi den driver bort skadeinsekter.

Andre opplysninger
Til hudpleie kan man tilberede salver av solroseolje og frisk saft fra torskemunmjordrøyk, melisseblad og ringblomster. Avkok fra disse drogene kan som omslag eller til vask brukes til rensing av huden.
Brunrotslekten (Scrophularia L.), som står nær torskemunn, har enkelte giftige arter, for eksempel brunrot (Scrophularia nodosa L.) som allerede i tidlig tid ble brukt mot skrophuløs halskjertelbetennelse og som senere er blitt anvendt som grøtomslag ved andre svuller. Grøten ble fremstilt av den støtte eller malte rotdrogen og fett.

FORVEKSLINGSARTER
Torskemunn må ikke forveksles med løvmunn (Anthirrhinum majus L.), som er en vanlig prydplante med brede blader og fiolette, røde, hvite eller gule blomster.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.