URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Trollhegg (Frangula alnus)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Frangula alnus Mill., 1768

SYNONYMER
Frangula atlantica Grubov
Frangula frangula H.Karst.
Frangula nigra Samp., 1913
Frangula pentapetala Gilib.
Frangula vulgaris Hill
Rhamnus frangula L.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Brakved, Brake, Brakebuske, Bråkbuske, Brågon, Gulbark, Toste, Tröske, Tröste
Tysk: Faulbaum
Spansk: Arraclán
Fransk: Bourdaine
Engelsk: Alder buckthorn

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Trollheggfamilien (Rhamnaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Trollhegg, som tilhører trollheggfamilien (Rhamnaceae), er en høy busk som blir 2-3 m høy, med glatte, skjøre grener med en bark som til å begynne med er brunrød, men senere gråsvart med lyse prikker.
Bladene er utaggete, sitter spredt og har parallelle sidenerver.
Blomstene er små, femtallige (fem kronblad), grønnhvite til gulgrønne og er rikholdige på nektar. Frukten er til å begynne med grønn, senere rød og blir til slutt en svart stenfrukt. Fruktene (bærene) er røde om sommeren og svarte om høsten når de er modne. Blomstringstid juni-september.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-september.

UTBREDELSE
Vanlig i løv- og barskog, på hogstflater, i kratt og ved elver og bekker nord til Nord-Trøndelag. Forekomster i Velfjord og Vevelstad.

DYRKING
Denne hurtigvoksende planten trenger fuktig jord og et skyggefullt voksested for å trives. Den formeres vegetativt.

INNSAMLING
Om våren samler man inn barken fra unge grener (i april-mai). Dette bør helst gjøres i fuktig vær. Barken er mest verdifull når den er tynn. Den friske barken er gul på innsiden, men ved tørkingen blir den rød.
Tørkingen foregår i solskinn eller ved kunstig varme opptil 40’C. Barken krøller seg sammen når den tørker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Cortex Frangulae, trollheggbark. Tørr bark fra stammen og grenene. Den tørkete barken er rødbrun til gråbrun på utsiden, ofte med en antydning til svart. Den mangler lukt og har en søtlig, bitter og slimaktig smak. Til farmasøytiske formål brukes bare bark som er lagret i minst ett år eller som er blitt oppvarmet til 100’C i en time.

INNHOLDSSTOFFER
Som nevnt er det virkestoffer i trollheggbarken: Glucofrangulin, frangulin og forskjellige andre antrakinonglykosider, dessuten bitterstoffer, garvestoffer og andre substanser.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Som nevnt er det virkestoffene i trollheggbarken, antrakinonglykosider, som gir urten følgende egenskaper:

  • Mildt avførende, men effektiv (1). Den gir ikke kramper, diaré eller andre bivirkninger som enkelte avføringsmidler kan gi. Den forårsaker ikke tap av kalium og andre mineralsalter. Og heller ikke sekundær tykktarmbetennelse. Noe som ofte er observert ved bruk av kjemiske avføringsmidler. Og tarmen blir ikke avhengig av den, så effekten er konstant selv når den tas over en lengre periode. Trollhegg er derfor ideell for dem som i årevis har vært plaget av slapp tarm, og som har forsøkt diverse avføringsmidler uten bedring, noen ganger også med uønskede bivirkninger. For å bli kvitt plagene, bør disse pasientene, oftest kvinner, velge kost med mye fiber.
  • Galledannende. Ifølge Mattioli styrker trollhegg også de gode leverfunksjonene fordi den øker produksjonen av gallesaft. Mennesker som lider av akutt og kronisk gulsott (hepatitt), diverse leversykdommer og også skrumplever (cirrhose), kan ha nytte av å forsøke denne urten (1).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Trollheggbark brukes i avførende teblandinger. Den har vist seg virksom ved kronisk forstoppelse.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i lever og galleblære.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Avkok med 20-30 g malt bark (minst ett år gammel), i en halv liter vann. Kokes i 20 minutter. Hvis man lar den trekke i noen timer blir virkningen sterkere. Sil og drikk 1-2 kopper, helst om kvelden så resultatet kommer neste morgen.

OMTALE AV TROLLHEGG
Ideelt avføringsmiddel ved kronisk forstoppelse

Den store botanikeren under renessansen, Andrea Mattioli, publiserte i 1554 en kommentarutgave til Dioscorides De materia medica, hvor han, ifølge Font Quers nedtegnelser, hevdet at «bark fra trollhegg er et mildt avføringsmiddel som renser leveren […]. 
Men den må bare brukes tørket. Tilberedes den frisk, fører den til brekninger.» 
Denne vitenskapsmannen og botanikeren observerte den merkelige prosessen som skjedde i trollheggbark: Når den er frisk, er den giftig og fører til kraftige brekninger. Etter en tid er den ikke giftig lenger, men får i stedet merkbare medisinske egenskaper, og etter ett års tørking blir barken et svært godt middel mot forstoppelse.
I dag vet man at et av enzymene i trollheggbarken, rhamnodiastase, sakte oksiderer og omdanner antrakinonglykosidene, som gir brekninger, til frangulomodine og rhamnose, to medisinske virkestoffer. Denne prosessen tar bortimot et år, eller raskere om den tørkes kunstig.
Hvem var den første som observerte denne interessante omdannelsen som foregikk i trollheggbarken? Takket være hans eller hennes utholdenhet, og alle de andre ukjente forskerne også, kan vi i dag glede oss over de medisinske
urtenes helbredende egenskaper.

FORVEKSLINGSARTER
Drogen må ikke blandes med andre arter av Rhamnus-slekten eller or (Alnus Gaertn.) Omtrent samme virkning som trollheggbark har barken fra Rhamnus purshiana DC. og fruktene fra geitved (Rhamnus cathartica L.).

ADVARSEL
Barken fra trollhegg må aldri tas samtidig med sodium bikarbonat, magnesium, melk eller andre alkaliske stoffer. Da kan effekten svekkes.
Et for stort inntak av drogen kan føre til forgiftninger. Ett gram smuldret bark til teavkok er den største dosen som kan brukes i løpet av en dag. Fersk bark gir brekninger. Frukten kan fremkalle forgiftningssymptomer.
Vi advarer mot bruk ved graviditet, amming, menstruasjon og betente hemorroider.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.