URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea)

LOKALNAVN
Tippber, tippbær, tittebær, typpbær, tysling, tyt, tyta, tyte, tytelyng, tyting og tytling.

VITENSKAPELIG NAVN
Vaccinium vitis-idaea L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Lingon
Dansk: Tyttebær
Finsk: Puolukka
Islandsk: Raudber
Norrønt: Tyte
Samisk: Jågna
Engelsk: Red wohrtleberry
Tysk: Preiselbeere
Amerikansk: Lingonberries

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Vaccinium er navn fra et oldtidsspråk som Plinius (23-79) brukte på en lyngart. Artsnavnet vitis-idaea har vært navnet på tyttebær siden 1541 og betyr vinstokk fra fjellet lda på Kreta. Det norske navnet tyttebær kommer fra norrønt tyte, som betyr lite kart.

FAMILIE
Lyngfamilien (Ericaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne lave, bare 10-30 cm høye vintergrønne halvbusken som tilhører lyngfamilien (Ericaceae), har små, glinsende, læraktige og eviggrønne, mørkegrønne blad som er lysere på undersiden og har brune prikker. De hvite eller blekrøde, klokkelignende blomstene sitter tett sammen i nedbøyde klaser. De glinsende, kuleformete bærene er til å begynne med hvite, men blir røde når de modner. Blomstringstid mai-juni. Den kan bli 15 år.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE
Vanlig i skog, furuskog og på snauhogst, særlig på tørre og solåpne steder. Den er lite kravfull. Over hele landet.

SAMLETID
Juli – August.

INNSAMLING
Bare unge blad samles inn (sjelden hele de urteaktige grenspissene) i juli eller august. Det innsamlete materialet tørkes raskt ved naturlig varme, først i solen og etterpå i skyggen (eventuelt i kunstig varme opptil 40’C). Brune blad må fjernes. Bærene plukkes når de er helt modne.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia, Fructus, Vitis idaeae, tyttebærblad, tyttebær. Drogene er luktløse og har en snerpende, bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Arbutin, garvestoffer, i bærene også organiske syrer, sukker, vitaminer og fargestoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Bortsett fra at de brukes i legemiddelindustrien anvendes tyttebær også som mat og i husholdningen. Avkoket på bladdrogen er blitt brukt ved betennelser i urin- og galleveiene.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV TYTTEBÆR
Tyttebær er vårt viktigste skogsbær. De er selvkonserverende, og kan være et verdifullt kosttilskudd om vinteren. Dikt om tyttebær er blant våre klassikere.

Folkemedisin
Tyttebær har vært et viktig bær i folkemedisinen og blant annet blitt brukt mot forkjølelse, blodsykdommer og øyesykdommer. Bæra inneholder blant annet benzo- og salisylsyre, gule fargestoffer, pektin og vitaminene A og C.
 Mot hoste, forkjølelse og halsonder drakk en varm saft. Salisylsyren i bæra lindrer og virker febernedsettende ved forkjølelse og lignende. Enkelte steder hadde folk stående monker (kjørel) med tyttebær i vann for vinteren. Husstanden tok et par skjeer daglig for å holde seg frisk. Tyttebærsaft skulle i tillegg virke mot meslinger, nyresykdommer, skjørbuk og som avførings- og styrkemiddel.
Fordi bæra er røde, trodde en at de skulle virke helbredende på ulike blodsykdommer. En brukte for eksempel tyttebær for å stoppe blødning ved fødsel, se signaturlære.
 Tyttebær inneholder vitamin A og ble derfor mye brukt ved øyesykdommer. Tyttebærsaft ble drukket gjennom hele vinteren for å skjerpe synet. I Varanger smurte samene saft på øynene.
Noen rå tyttebær om kvelden skulle virke som et lett sovemiddel.

Også tyttebærbladene ble brukt i folkemedisinen. De inneholder garvestoff. Te og avkok av blad ble brukt mot forkjølelse, feber, gikt, reumatisme, pleuritt, diaré, slim på lungene, blødning etter fødselen og betennelser i urin- og galleveiene. Spedbarn fikk uttrekk av blad mot trøske i munnen. Tungen ble smurt med uttrekk og litt salt. Tyttebærblomsten er unnselig, men de ble tørket og brukt til te som skulle hjelp mot astma. 
Noen mente at å inhalere røyk fra lyngen skulle være bra mot pleuritt og andre lungesykdommer!

Annen bruk
Den vintergrønne lyngen bindes med granbar til kranser. Den brukes mye i juledekorasjoner, og noen steder skulle Luciakransen være bundet av tyttebærlyng.

Andre opplysninger
Til tross for at tyttebærblad inneholder de samme virksomme stoffene som finnes hos melbær (Arctostaphylos uva ursi /L./Spreng.) kan de likevel ikke brukes som erstatning. Av og til samles også tyttebærblomstene. De tørkes ved naturlig varme og er blitt brukt ved revmatiske sykdommer. Man kan lage en velsmakende kompott av tyttebær.

GASTRONOMI
Tyttebær er vårt viktigste skogsbær, både økonomisk og i husholdningen. I tillegg er de opphav til både trim, naturopplevelse og sosialt samvær.
Tyttebær er råstoff for syltetøy og saft, både i hjemmene og i konserveringsindustrien. Bæra inneholder det naturlige konserveringsmidlet benzosyre og kan derfor oppbevares over lengre tid. Det gjør at de også kan overvintre under snøen.
Rørte tyttebær er ikke å forakte, og trollkrem er en frisk dessert. Stort innhold av pektin gjør at det er lett å lage gelé av tyttebær.
 Te av bladene var vanlig til måltidene, særlig i Nord-Norge. Barna fikk bra appetitt og spiste godt.
I Sverige produseres ferdigdrikken lingondryck.
I Finland lages likøren Puolukka og aperitiffen Vargtass på basis av tyttebær og sprit.
Tyttebær er føde også for skogsfugl og andre dyr.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.