URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Ulvelav (Letharia vulpina)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN

Letharia vulpina (L.) Hue

SYNONYMER
Evernia vulpina (L.) Ach.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Varglav

banner_bg_1

NAVN
Slektsnavnet Letharia kommer fra letum, som betyr døden, og lethalis, som er dødbringende. Artsnavnet vulpina kommer fra vulpus, som betyr rev.

FAMILIE
Fargelavfamilien (Parmeliaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Laven er buskformet, greinet og stivt utsperret. Den kan bli opptil 15 cm lang. Fargen er fra intens svovelgul til gulgrønn. Vokser på barkfrie stammer og greiner av furu, gjerne på døde eller døende trær.

UTBREDELSE
Ikke alminnelig. Den finnes spredt i innlandet fra Telemark til Nord- Trøndelag og vestover til indre deler av Møre og Romsdal. Lokalt kan den forekomme rikelig.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

INNHOLDSSTOFFER
Vulpinsyre.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Ulvelaven inneholder den gule, giftige vulpinsyren og er den eneste norske laven som er giftig.
Vulpinsyren virker på nervesystemet, og åndedrettsorganene blir lammet.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV ULVELAV
Ulvelaven har en karakteristisk og sterk gul farge. Den inneholder giftstoff og ble blandet i åte bor rev og ulv.

Ulvelav er giftig, før la en ut ulvelav i kjøttbiter som åte for ulv og rev, og mot nærgående rovdyr.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.