URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Valurt (Symphytum officinale)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Symphytum officinale L.

SYNONYMER

Symphytum officinale ssp. uliginosum
Symphytum officinalis
Symphytum patens

Symphytum uliginosum Kern.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN
Det latinske artsnavnet Symphytum kommer fra gresk symphein (vokse sammen) og sikter til bruken av valurt ved benbrudd. Navnet valurt avledes av mellomhøytysk “wallen”: heling av ben (brudd).

FAMILIE
Rubladfamilien (Boraginaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig urt som tilhører rubladfamilien (Boraginaceae). Har en kon rotstokk med kraftige røtter. Disse inneholder slim, er svarte ytterst, men hvite inni. Den 50-100 cm høye, stivhårete stengelen har store blad. De lansettformede, stengelomfattende bladene er dekket av fine hår. Blomstene er rødfiolette, av og til purpurrøde eller gulhvite. Blomstringstid juni-august.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-august.

UTBREDELSE
Mindre vanlig, nær bebodde- og dyrkete steder i kyst- og fjordstrøk fra Oslo til Veøy i Møre og Romsdal. En forekomst i Hadsel. Dyrkes.

INNSAMLING
Det er først og fremst roten som blir samlet inn, men av og til hele planten, som tørkes ved naturlig varme. Roten tørkes derimot best ved kunstig varme (35’C). Tørkingen foregår langsomt. Drogen må beskyttes mot lys og fuktighet ved oppbevaring i tette krukker. Valurtdroger blir lett brune og ødelagt, og kan derfor ikke lagres i lengre tid.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

Radix Herba Symphyti (syn. Consolidae), valurtrot og -urt. Rotstokken og roten. Bladene.
Drogene er luktfri og smaker slimaktig.

INNHOLDSSTOFFER
Roten hos valurt inneholder allantoin (1 %-1,5 %), og også sukkerstoffer (stivelse, sakkarose, inulin), store mengder slimstoff, glykosider, alkaloider, tannin, kolin og harpiks.
Drogene inneholder garvestoffer, asparagin, eterisk olje og andre foreløpig lite kjente stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Arrdannende (sårhelende), på grunn av innholdet av allantoin. Det er eksperimentelt fastslått at disse stoffene stimulerer utviklingen av fibroblaster. Dette er celler i bindevevet som danner arr etter sår. Derfor vil bruk av valurt være et godt middel mot sår som gror langsomt (torpide sår), hudsår, åpne sår og brannsår, og i alle sammenhenger hvor det er behov for behandling av vev med sàr eller utslett (1, 2).
Allantoin virker også på periosteum, en såkalt benhinne som omgir knoklene, og hvor det dannes nytt benvev (callus) som leger bruddet.
Men, valurt brukes ikke i forbindelse med skader, kanskje fordi behandling av benskader er svært komplisert. Dessuten finnes det i dag andre metoder å behandle brudd på.

  • Mykgjørende. Innholdet av slimstoff gjør at den virker lindrende på betent hud og slimhinner. Den virker gunstig i behandling av eksem og utslett, og også hudirritasjoner og betennelser (1, 2).
  • Sammentrekkende, på grunn av tannininnholdet. Den tørker ut slimhinnene og lukker kapillarårene. Munnskylling med valurtrot anbefales ved sår i munnen (stomatitt), betennelse i tannkjøttet (gingivitt). og betennelse i svelget (faryngitt) (3).
  • Innvortes behandling med valurtrot virker mot diaré og plager i brystet (lindrer hoste), men siden den kan være giftig, er det tryggest å unngå innvortes bruk, og bare bruke den som omslag utvortes.
  • Innvendig som te mot diaré, nervesmerter (særlig i ansiktet), dårlig fordøyelse.
  • Utvendig som omslag ved revmatiske muskelknuter giktknuter, sår som ikke vil heles og ved beinbrudd.
Symphytum i homøopatisk potens (D6) eller som tinktur er et av de beste midlene mot traumatiske skader i øynene (blått øye o.l.). Det finnes gode erfaringer med ved bruk mot smerter i amputasjonsstumper, operasjonsarr osv.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

Munn- og tannsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Utvortes bruk
Valurtrot brukes bare utvortes på hudsår, åpne sår, forstuinger og brannsår.

vg01
1. Kompresser. Lag et uttrekk med 100-200 g rot per liter vann, la det trekke i kaldt vann et par timer. Fukt bomull eller gas i væsken og legg på det aktuelle hudområdet, skift 2-3 ganger om dagen.

vg01

2. Omslag med valurtrot, frisk, malt eller most. Skift dem som kompresser, 2-3 ganger om dagen.

vg01
3. Munnskylling med kald ekstrakt som til kompresser.

OMTALE AV VALURT
Et av de mest effektive sårmidler

Andres de laguna, en spansk lege på 1500-tallet, som oversatte og kommenterte Dioscorides arbeid, sa om valurt at den «viser stor evne til å reparere brudd i alle kroppsdeler eller lemmer.»
Ifølge tilhengerne av signaturlæren, var sammenhengen mellom bladene og stengelen hos valurt tegnet naturen hadde gitt denne urten, for at vi skal vite at den kan lukke sår og reparere nye brudd. Sannheten er at det i roten til valurt, for noen tiår siden, ble identifisert et stoff kalt allantoin, som har kraftig helbredende virkning, og som i dag er bestanddel i flere farmasøytiske preparater.

Bruk
Man mener at valurt fremmer og forbedrer nydannelsen av kroppsvev (regenerasjon), og den skal også ha bendannende egenskaper. Man regner også med at drogen har en viss virkning ved kroniske betennelser i åndedrettsorganene, ved mage- og tolfingenarmsår og diaré. Et plaster som består av to deler fin revet fersk valurtrot, en del fersk gåsemure og en del grisefett lindrer ledd-, sene- og muskelsmerter, og sies å påskynde legingen av benbrudd og tilbakegangen av hevelser. Tidligere ble valurt brukt som te eller medisinsk vin ved blødninger, tarmkatarer, urinveissykdommer og kvinnesykdommer (menstruasjonsvanskeligheter, hvit utflod o.l.).

Andre opplysninger
Det latinske artsnavnet Symphytum kommer fra gresk symphein (vokse sammen) og sikter til bruken av valurt ved benbrudd. Navnet valurt avledes av mellomhøytysk “wallen”: heling av ben(brudd).

ADVARSEL
Roten, stengelen og bladene hos denne urten er giftig når den tas oralt. Grunnen er at den inneholder alkaloidet symphytin. Dette alkaloidet virker giftig på leveren. Et annet stoff i glykosidet consolidin, som også finnes i urten, lammer nervesystemet, og i høye doser virker det også på åndedrettet.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.