URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia)

Våre to arter vendelrot; legevendelrot og vanlig vendelrot, ligner hverandre så mye at de blir omtalt under ett som vendelrot.

LOKALNAVN
Katterot, valerian, vendegras, vendel, vendelstut, vendingsrot, vengelsgras og vennagull, samt forvrengninger av Valeriana som baddrian, balderrot og baldrian.

VITENSKAPELIG NAVN
Valeriana sambucifolia Mikan

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk:
Dansk: Baldrian
Islandsk: Gardabrúda
Engelsk: Valerian
Tysk: Baldrian, Wendwurzel

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Valeriana kommer sannsynligvis av valera, som er å være frisk og sterk. Artsnavnet officinalis hos legevendelrot betyr som anvendes medisinsk. Artsnavnet hos vendelrot, sambucilfolia, betyr med blad som ligner hyll (Sambucus).
 Både i Norge, Sverige og Tyskland viser offisielle artsnavn (for eksempel Wendwurzel) og lokalnavn (for eksempel vendingsrot) til folketroen. Ifølge den snur røttene hos vendelrot seg i jorda. 
I andre deler av Europa brukes forvrengninger av det latinske slektsnavnet Valeriana. Også i Norge brukes slike varianter lokalt. Lokalnavnet baldrian er hentet direkte fra Tyskland. Henrik Wergeland (1808-1845) benyttet dette navnet i Nyttig Kundskab og i Irreparabile Tempus, der han beskriver hvordan rev fanges med baldrian.

FAMILIE
Kaprifolfamilien (Caprifoliaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Plante i valerianafamilien, opprettvoksende med hul, furete stilk, som blir 0,5-2 m høy. De små rosa blomstene vokser i en halvskjerm.

UTBREDELSE
Vendelrot vokser på steinete steder/mark, helst på kalkrik grunn. Vendelrot er vanlig på strender, fuktige steder og enger.
Vendelrot finnes over hele landet, i Jotunheimen til 1540 moh. Østafjells og langs kysten til Hordaland. Akershus.

INNSAMLING
Samles best tidlig om våren og seint på høsten.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Røtter og rotstokk. Brukes som tinktur og olje. Også homøopatisk.

FRI BRUK
Planten har ingen bivirkninger eller kontraindikasjoner.

INNHOLDSSTOFFER
Røttene har rundt 1 % eteriske oljer med krampeløsende effekt, med mange virkestoffer (terpener, borneole estere, osv.), og 1-5 % valepotriater, en gruppe estere som tradisjonelt ble tilskrevet legevendelrotens beroligende effekt. Men i dag er det kjent at de fleste viktige virkestoffene i legevendelrot er baldrinal, kalt valtrat.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Legevendelrot har beroligende, søvndyssende, smertestillende, krampeløsende effekt. Den virker beroligende på det totale autonome nervesystemet (som ikke kan styres av viljen) og sentralnervesystemet, reduserer angst og høyt blodtrykk. Effekten er ganske lik den man får ved bruk av såkalt nevroleptiske preparater (fenotyaziner og derivantia), men i motsetning til disse har den ingen giftig effekt.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Lidelser i det autonome nervesystemet (som ikke kan styres av viljen (1, 2, 3). Angst, angstnevrose, nevrasteni (nervesvekkelse) og irritabilitet, hodepine, hjertebank, arytmi (uregelmessig hjerteaktivitet), generelt høyt blodtrykk (uten organisk årsak), frysninger, nervøs mage, irritert tarm og andre psykosomatiske lidelser.
  • Tretthet og nervøs depresjon (1, 2, 3).
  • Søvnløshet (1, 2, 3). På grunn av den søvndyssende effekten vil et uttrekk i badevannet gi gode resultater (5) før sengetid.
  • Epilepsi (1, 2, 3). Når den tas regelmessig, forebygger den epileptiske anfall. Men, den erstatter ikke behandling med antiepileptiske medisiner, selv om den kan bidra til at dosene kan reduseres.
  • Astma (1, 2, 3). Legevendelrot er mer effektiv ved forebyggelse enn behandling av akutte astmaanfall og epilepsi. Den krampeløsende og beroligende effekten hindrer bronkiale kramper, som sammen med hovne slimhinner er en av årsakene til astma.
  • Smerter (1, 2, 3). På grunn av den smertestillende effekten virker den godt mot isjias og revmatiske smerter. I tillegg virker den også utvortes (4). Her kan den påføres på det vonde området for å dempe smerter ved forstuinger i lumbago, isjias, muskulære spenninger og revmatiske smerter.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Luftveissykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01

1. Te. 15-20 g malt rot per liter vann. Drikk opptil fem kopper daglig, eventuelt søtet med honning. Ved søvnløshet drikkes en kopp en halv time eller en time før sengetid.

vg01
2. Kald ekstrakt. 100 g rot per liter varmt vann. La det stå i ca. 12 timer. Drikk 3-4 kopper daglig.

vg01
3. Rotpulver. Inntak på 1 g 3-4 ganger daglig.

Utvortes bruk

vg01
4. Kompresser. Et avkok med 50-100 g tørr rot per liter vann, kokes i 10 minutter. Legges varmt på det vonde området.

vg01
5. Bad med varmt vann med beroligende virkning. I badevannet blandes 1-2 liter av samme typen avkok som til kompress.

OMTALE AV VANLIG VENDELROT
Roer nervene og senker blodtrykket
. Vendelrot virker beroligende – fra å dysse i søvn til å virke mot kramper og hysteri.
 Planten vernet husdyrene mot trollskap, og den fremmet kjønnsdriften.

Vendelrot har en helt annen virkning på dyr enn på mennesker. Mens den virker svært beroligende på mennesker, virker den nærmest berusende på katter når de kjenner lukten av planten, og de gnir seg gjerne mot den. Duften av legevendelrot, som er sterkere når planten tørkes, er ikke spesielt attraktiv for mennesker, for den minner gjerne om fotsvette. Men det handler kanskje om smak og behag!
 Vendelrot har vært brukt i terapeutisk sammenheng siden renessansen. Da ble det oppdaget at den kunne forebygge epilepsianfall.

Kultur og tradisjon
Tallet ni er brukt i helbredelsesritualer og i trolldom. Ni er et magisk tall i forbindelse med de sykdommene folk trodde skyldtes ni onde ånder. Ni urter måtte til mot disse. Hos oss hørte vendelrot med i slike blandinger, som trollkjerringenes ni urter og Nimannskraft.
 Vendelrot er kjent i mange land som et afrodisiakum. Når beileren ga vendelrot i en elskovsdrikk til den utkårede, ville hugen hennes vende seg mot giveren. Når de giftet seg, bar både brud og brudgom biter av planten.
 Dvergene kunne skade buskapen ved å slå den. Dette kaltes dvergslag og resulterte i blodpiss. Når dvergene sugde ut juret, dvergsog, viste dette seg som jurbetennelse. Dverger tålte ikke vendelrot, og planten ble brukt både mot dvergslag og dvergsog. Knipper og små dusker av planten ble hengt på knagger i fjøset for å verne buskapen mot dvergene. Det kunne være et krav at vendelroten skulle rivast fyre solesnui, dvs. før jonsok. Når sola snudde, tapte planten sin kraft.
 Vendelrot hjalp også mot hulder og lignende. Buskapen ble smurt med en salve av vendelrot og tjære. Den fikk de onde maktene til å vende, og buskapen fikk være i fred. Tilsetning av den giftige busken tysbast (Daphne mezereum) forsterket effekten. Dette var godt kjent også i svensk folketro.

Folkemedisin
Vendelrot er den vanligste av de to vendelrotartene og har derfor vært mer i bruk i folkemedisinen enn den sjeldne legevendelroten. Men best virkning har legevendelrot.
Vendelrot inneholder blant annet valerianolje, som har beroligende virkning på sentralnervesystemet. Oljen spaltes under tørking og lagring, og da får vi den karakteristiske duften av vendelrot.
 Vendelrotens legende virkning var kjent allerede i antikkens Hellas. Legen Hippokrates (460-377 f.Kr.) beskrev vendelrot som et middel med beroligende og søvndyssende virkning. I Salernoskolens helsedikt (ca. 1100) tilrådes vendelrot mot epilepsi, hudtuberkulose og spedalskhet, dessuten som amulett rundt halsen når hjertet slår klikk. I middelalderen ble rotstokken anbefalt blant annet mot øyesykdommer, som sårmiddel og forebyggende mot pest. En dansk urtebok fra 1946 anbefaler avkok av vendelrot mot alle nerve- og krampelidelser.
 Hos oss har vendelrot blitt trukket fram som et middel mot angstanfall, hysteri, blærestein og fallesyke (epilepsi). I 1831 het det fra Helgeland at vendelrot var den mæst brugte af alle Nationens Læger mod Hysteri og Krampesygdomme. På Vestlandet ble rot og avkok brukt for å styrke nervene. Legevendelrot var fast inventar i jordmorvesken, spesielt for den beroligende virkningen. Middel som inneholder legevendelrot selges idag på apoteket og i helsekostforretninger.
 Andre bruksområder var mot pest, øyesykdommer, innvollsorm og som sårmiddel, gurglevann mot tannpine og vanndrivende middel.
 Vendelrot har en karakteristisk lukt. Denne er sterkt tiltrekkende og opphissende på katter. De ruller seg i plantene som i en rus. For katter er Vendelrot et afrodisiakum. Det har gitt lokalnavnene katterot og kattleka (svensk). I dyrebutikker selges valerian-middel til å behandle leker for katter og steder der vi vil at kattene skal være. Kattens pupiller utvider seg sterkt ved lukten, altså må den være god for øynene. Legevendelrot ble derfor brukt til å skylle øynene. Lukten skal være tiltrekkende også på rotter og meitemark.
 Vendelrot hadde flere gode effekter på buskapen. I kuas fôr seinvinters skulle den gi både bedre og mer melk. På setra fikk buskapen vendingsrot for å vende tilbake om kvelden. Men plantene skulle helst være plukket nær fjøset. Presten Strøm på Sunnmøre beskrev godt vendelrotens effekt på kyr i sitt dikt fra 1762.

Bruk
Med vår tids hysteriske bruk av beroligende midler som ofte fører med seg alvorlige bivirkninger, kan det være bra å vite om et ufarlig plantemiddel som virker beroligende på et stresset nervesystem.
 Brukes som søvnmiddel, mot hjerteklapp, angst, svimmelhet, hodepine, migrene (som ofte har forbindelse med spenninger) og mentale overanstrengelser. Krampetilstander. 
Av tinkturen tas 40 – 50 dråper i vann (1 spiseskje) etter behov, og av den tørkede drogen brukes 2 teskjeer til 1 kopp vann. Moderne forskning har vist at de aktive stoffer i rota kun frigjøres langsomt, og man må la teen trekke langsomt. Man skal la den trekke i varmt eller kaldt vann minst 3 timer.
 (Det beste er å ordne teen om morgenen og la den stå og trekke til kvelds, eventuelt om kvelden og la den stå og trekke om natten.) Det er viktig å merke seg at den ikke skal gis et oppkok (som det f.eks. står i Markussen), for da ødelegger man de aktive stoffene i rota.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.