URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Vassarve (Stellaria media)

LOKALNAVN
Arve, arvegras, blautarve, dretarve, dritarve, fuglegras, fuørkanak grisearve, grisgras, gørrarve, harvegras, hønsegras, klesjarve, kyllinggras, lusegras, mittinggras , møkkgras, narve, porkgras, sarv, slarvegras, svinearve, svinegras, særv og turvegras, vasshavre, vassnarve og våtarve.

VITENSKAPELIG NAVN
Stellaria media (L.) Will.

SYNONYMER
Alsine media L.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Våtarv, Nate
Dansk: Fuglegræs
Finsk: Pihatähtimä
Samisk: Hil ‘sko

Islandsk: Haugarfi
Engelsk: Chickweed
Tysk: Vogelmiere

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Stellaria kommer av stella som betyr stjerne. Det viser til den hvite, stjerneformede blomsten. Stellaria skal være avledet av stelle, et plantenavn fra 1532.
 Artsnavnet media betyr mellomstor. Vi vet ikke hvor ekte og stedegent det norske navnet vassarve er.
 Planten trives godt under fuktige forhold, og den har lokalnavn som blautarve og våtarve.
 Dritarve, gørrarve, lusegras, møkkgras og slarvegras er lokale navn planten har fått fordi den er et plagsomt ugras. Den har også fått navn knyttet til at den er blitt brukt som fôr til fjærkre og gris, for eksempel hønsegras, kyllinggras, grisearve, porkgras og svinegras. Et annet lokalnavn er mittinggras. Mitting er en gjødselhaug.

FAMILIE
Nellikfamilien (Caryophyllaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Vassarve kan være plagsom i fuktige og kjølige somrer. Antall frø per plante er i gjennomsnitt 15 000. Livsfunksjonene kan foregå selv ved lave temperaturer, og spredningsevnen er stor.
 Egentlig er vassarven ettårig, men den kan overvintre fra planter som spirte på seinsommeren.

UTBREDELSE
Vanlig over hele landet. Et ugras som har fulgt mennesket overalt hvor jord er blitt dyrket.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

INNHOLDSSTOFFER

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV VASSARVE
Vassarve er kjent som ugras over hele landet. Den kan brukes i salat, men verdsettes mer av høna og gris.

Kultur og tradisjon
I folketroen er vassarven knyttet til varsel om nedbør. I Vikdal heter det: Når blomen på vassarven kryper saman, vert det regn og i Fjaler: Når vassarven blomstrar tidleg på dag, vert det ikkje regn den dagen. Tove Lie (1942-) har skrevet et dikt tilegnet nesle og vassarv: I naturen finnes ikke et eneste ugress.

Folkemedisin
I folkemedisinen er vassarve blitt brukt til å kurere en rekke lidelser. Den ble lagt i bad eller i omslag mot for eksempel betente sår, hudplager, øyeplager, hoste, feber, krampe, katarr og tungt åndedrett. Planten skulle virke svakt avførende og var et styrkende middel. Fra 1700-tallet har vassarve vært mye brukt som omslag mot gikt, på byller, svulster og hevelser, for eksempel ved forstuing og vann i kneet. Da skulle omslaget legges på så varmt som en kunne tåle det.
På slutten av 1800-tallet anbefalte den Tyske naturlegen Sebastian Kneipp vassarve til å løse slim ved luftveisinfeksjoner.
Vassarve i liniment lindret insektbitt.

Farging
Planten ble brukt til farging.

GASTRONOMI
Vassarve har en lang vekstperiode og inneholder mye vitamin C. Planten ble regnet for å være en god grønnsak. De grønne skuddene kan spises som spinat og er utmerket i salat.
 Men vassarve har en sterk smak og bør blandes med annet grønt. Den er best når den er kokt. Den kan fryses, men inneholder opptil 88 % vann og er derfor lite egnet til tørking.
 Høns og gris setter pris på vassarve. Dette viser seg i lokalnavn som hønsegras og grisgras.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.