URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Vinrute (Ruta graveolens)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Ruta graveolens L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Rutefamilien (Rutaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne 20-90 cm høye halvbusken, er en hardfør urt som tilhører rutefamilien (Rutaceae), har flikede, gulgrønne blad med blådugget overside.
Småbladene er eggformet lansettformede. De grønnaktig gule blomstene sitter i en relativt tett blomsterstand/skjermer. Frukten er en liten mangefrøet kapsel. Blomstringstid juni-september. Vinrute har en svært spesiell og sterk duft. Det er først og fremst den sterkt luktende underanen (subsp. hortensis/Mill./Gams) som blir dyrket. De nektarrike blomstene gir et verdifullt bifôr.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-september.

UTBREDELSE

DYRKING
Vinrute foretrekker lett til middels tung, tørr, næringsrik og kalkholdig jord på solfylte og lune voksesteder. Plantene dyrkes først i drivbenk og plantes siden ut på friland. Plantene dekkes over før frosten kommer om høsten. Om våren må man skjære av de gamle stenglene.

INNSAMLING
Skuddet høstes to-tre ganger i året. Den første nedskjæringen tar til når planten begynner å blomstre, og så tett ved bakken som mulig. Man lar de vakreste eksemplarene stå igjen som frøplanter. Materialet bres ut i et lett lag og adskilt fra annet plantemateriale, og tørkes ved opptil 35’C. Tørkingen tar lang tid. Drogen oppbevares i tette krukker godt beskyttet mot lys og fuktighet. Følsomme personer kan få utslett etter kontakt med plantematerialet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia Rutae (Herba Rutae graveoldenris), vinruteblad. Og blomsterklasene. Drogen har egenartet lukt og en bitter, krydderaktig smak.

INNHOLDSSTOFFER
Vinrute inneholder eterisk olje, flavonglykosidet rutin, alkaloider, bitterstoffer, garvestoffer, harpiks og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING

  • Gynekologiske plager. Vinrute inneholder en eterisk olje som er rik på metyl-n-onylketon, som virker sterkt sammentrekkende på livmoren i tillegg til at den stimulerer menstruasjonen. Men den brukes også ved uteblivelse av menstruasjon (når det ikke skyldes graviditet), og ved sparsom, uregelmessig eller smertefull menstruasjon (dysmenoré) (1).
  • Krampeløsende og bakteriedrepende. Vinrute-essens virker på begge måter, og gis derfor også for å lindre magesmerter (1).
  • Blodstoppende. Vinrute inneholder rutin, eller rutosid (vitamin P) som styrker hårrørsårene og kan stoppe indre blødninger (1, 2). Men før man tar Vinrute, må årsaken til disse blødningene alltid utredes av lege.
  • Antirevmatisk. Utvortes virker vinrute lindrende ved at den demper revmatiske smerter (3).
  • Hudlidelser. På grunn av den lindrende virkningen, anbefales den ved spesielle hudlidelser som psoriasis, eksem, skabb (3).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i fordøyelsessystemet (det totale). Blodsykdommer. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Hudlidelser.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01

1. Uttrekk med 2-5 g urt per liter vann. Drikk to kopper daglig. Ved menstruasjonsproblemer drikkes den en uke før forventet menstruasjon.

vg01
2. Eterisk olje. Anbefalt dose er 2-3 dråper daglig.

vg01
3. Kompresser fuktet med konsentrert uttrekk (10-20 g per liter vann) og lagt direkte på det vonde hudområdet.

OMTALE AV VINRUTE
Normaliserer menstruasjonen

I middelalderen ble vinrute dyrket i klosterhagene fordi den ble vurdert som et anti-afrodisiakum. I dag brukes den mot flere kvinnesykdommer.

Bruk
Man mener at drogen stimulerer fordøyelsen og at den virker urindrivende. Den er blitt anvendt ved forstyrrelser i blodomløpet, høyt blodtrykk, uregelmessig eller smertefull menstruasjon, gallesykdommer, hodepine og svimmelhet. Inngnidning med alkoholekstraktet virker hudstimulerende og lindrer revmatiske og andre smerter.

Vinruten brukes også i legemiddelfremstilling blant annet utvinning av den eteriske oljen rutin, i parfymeindustrien og til fremstilling av likører.

Andre opplysninger
Rutin står nær det stoffet som opprinnelig ble kalt vitamin P (Citrin). Det minsker blodkapillarenes tilbøyelighet til å briste og minsker derfor risikoen for hjerneblødning og netthinneblødninger. Nå kalles stoffer med slike virkninger bioflavonoider. De forekommer i temmelig stor mengde i citrusfrukter (sitron og appelsin), paprika. bjørnebær, nyper og enkelte andre planter.

ADVARSEL
Vinrute er en giftig plante. Ved innvortes bruk fører større doser til forgiftning. Drogen må bare brukes etter legeordinasjon.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.